Som kanskje noen vet så går jeg gjennom en tøff periode for tiden. Mamma og pappa skiller lag, og jeg kan ærlig si at det gjør meg sliten. Jeg vil egentlig ikke ha to hus, ha noen ekstra personer i livet mitt, ha to sett med regler osv. Men det skjønner kanskje ikke folk som ikke kjenner meg så alt for godt, for jeg tuller jo med det heletiden. Men det er bare for jeg skal være den sterke og fryktløse. Sånn har det egentlig alltid vært.
De har jo vert i seperasjon en stund nå, men de har liksom delt på å bo her hjemme så vi skulle slippe å "flytte" frem og tilbake. Så da virket det jo bare som at de var på ferie eller på reis med jobben, men helt siden pappa kjøpte seg nytt hus har det liksom gått mer opp for meg. Å det er tungt. Jeg har liksom aldri tenkt over hvordan andre som har hatt skilte foreldre har hatt det, men kan ærlig si at jeg føler veldig med dem! For dette er helt jævelig.
Jeg er blitt skikkelig nedtrykt, og er blitt "flinkere" til å være sint og sur. Jeg tar også veldig lett til tårene, noe som er så jævlig irriterende. Men smilet mitt er nesten alltid på, for jeg skal være "glad jenten" til alle jeg. Men nå er jeg lei av å være "glad", nedtrykt, sint, sur og ikke minst sterkt. For jeg vil bare kunne vise følelser, sånn som alle andre kan.
Huff, dette ble et kjedelig innlegg, men jeg trengte bare å få det ut!(:
Take care (:
3 kommentarer:
Håpe da går bra me deg Maria :) E her viss du vil snakka! Har skilte foreldre eg og veit du.
<3
Jeg kjente meg så utrolig godt igjen i det du skrev. Har akkurat\holder på og gå igjennom det samme. Vi har det helt likt. Det er jævelig. Men vi vender oss nok til det.. måtte bare skrive. Fin blogg :-)
Off, stakkar :/ Er her for deg hvis du vil snakke eller noe :)<3
Legg inn en kommentar